569. Jeg er en gjest og fremmed

Vers 1

Jeg er en gjest og fremmed

som mine fedre her.

Mitt hjem er ei på jorden,

nei, langt bak sky det er.

Der oppe hos min Fader

i herlighet og glans,

der lenges jeg å være,

da her jeg alt er hans.

Refreng

Hjem, hjem, mitt himmelhjem!

Ei noe sted på jorden

er skjønt som du, mitt hjem!

Vers 2

Der oppe bor min Jesus,

min frelser mild og kjær,

som gikk for meg i døden

og tømte kalken her.

Om gleder blomsterstrødde

hvert skritt jeg her går frem,

jeg skulle enda lenges

å gå til Jesus hjem.

Refreng

Hjem, hjem, mitt himmelhjem!

Ei noe sted på jorden

er skjønt som du, mitt hjem!

Vers 3

Om jordens blomster dufter

av friskhet og behag,

og om små fugler synger

den vakre sommerdag,

om venner dyrebare

fortrolig hilser meg,

mitt hjerte enda lenges,

o himmelhjem, til deg!

Refreng

Hjem, hjem, mitt himmelhjem!

Ei noe sted på jorden

er skjønt som du, mitt hjem!

Vers 4

Og snart er tiden inne,

jeg flytter hjem til deg!

Min Jesus selv skal komme

og hente meg til seg.

Da skal jeg salig skue

hva her jeg trodde på,

og til min Jesu ære

på gyllen harpe slå.

Refreng

Hjem, hjem, mitt himmelhjem!

Ei noe sted på jorden

er skjønt som du, mitt hjem!