1. Songs

464. Ein fin liten blome i skogen eg ser

salmer og sanger

Vers 1

Ein fin liten blome i skogen eg ser,

i granskogen diger og dryg,

og vent mellom mose og lyng han seg ter.

Han står der så liten og blyg.

Vers 2

Sei, ottast du ikkje i skogen stå gøymd

der skuggane tyngja deg må?

Å nei, for av Herren eg aldri vert gløymd,

til ringaste blom vil han sjå.

Vers 3

Men ynskjer du ikkje i prydhagen stå,

der folk kunne skoda på deg?

Å nei, eg trivst best mellom ringe og små,

eg føddest til skogblome, eg.

Vers 4

Ein dag vil den stormande vinter deg nå,

då vert det vel dødsdagen din.

Då kviler eg lunt og har snøkåpa på,

til vårsola kysser mitt kinn.

Vers 5

Eit bod frå min Herre du blome meg ber:

Om einsleg eg vert på min veg,

så veit eg at Herren vil vera meg nær,

Gud Fader, han vernar òg meg.

Present this song in WorshipOne →Ready-made slides, chord transposition and mobile remote control.
Share
Transpose in WorshipOneEdit in WorshipOne

More Norwegian songs