1. Songs

134. Jeg så ham som barn

salmer og sanger

Vers 1

Jeg så ham som barn

med det solrike øye

i regnbuens glans

på de hjemlige høye;

han kysset mitt kinn,

og vi lekte med stjerne,

mens korset stod skjult

mellom løv i det fjerne.

Vers 2

Jeg så ham som ungdom

i livskraftens morgen,

da ånden fløy høyt

imot herlighetsborgen;

han vinket min sjel,

og jeg glemte det lave,

hans ild kastet glans

på forkrenkelsens grave.

Vers 3

Jeg så ham som mann

i den modnere sommer,

da synderen skalv

for den hellige dommer,

da hjertet slo tungt

og mitt hode var senket,

og dødstanken strengt

hadde livsmotet lenket.

Vers 4

Først da fikk jeg kjenne

hans salige nåde,

først da løstes korsets,

forargelsens gåte,

først da lærte hjertet

å favne den byrde

som han har meg rakt,

den forbarmende hyrde.

Vers 5

Først da fikk jeg sagt ham

hva før jeg ei visste,

at han er den første

og han blir den siste.

Først da fikk jeg sagt

at med ham vil jeg følge

i liv som på dødens

den rullende bølge.

Vers 6

Og engang jeg ser ham

når lyset nedbrenner,

da rekker jeg mot ham

de segnende hender.

Når hjertet står stille

og øyet vil briste,

da hilser jeg ham med et smil,

med det siste.

Present this song in WorshipOne →Ready-made slides, chord transposition and mobile remote control.
Share
Transpose in WorshipOneEdit in WorshipOne

More Norwegian songs

All songs